Lekeapparater på skolen gjør matte til en lek
Aktivitet og læring
Det er allment kjent at aktivitet er viktig. Likevel faller vårt aktivitetsnivå allerede fra skolealder. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring, spesielt i matematikk. Så hvorfor ikke da kombinere disse to? Matematikk handler om å oppdage og se sammenhenger, lete etter mønster, system og struktur. Det trenger ikke å være kjedelig å komme til matematikktimene. Matematikk er ei Sareptas krukke full av overraskelser!
Søve og Matematikkbølgen har inngått et samarbeid om å designe og produsere utendørs matematiske lekeapparater/modeller som kombinerer fysisk aktivitet, lek, undring, utforsking og læring av matematikk. Det er et stort behov for å synliggjøre at matematikk er et meningsfylt, nyttig og spennende fag og derved endre holdninger til faget. Våre utendørs modeller vil være et viktig tiltak for å møte disse utfordringene.
Nye matematiske lekeapparater
Lekeapparatene vi designer og lanserer, skal bidra til å kombinere aktivitet og matematikklæring. Tanken er at barna/elevene gjennom lek og bevegelse, ved å ta på ting, undre seg og utforske. I tillegg til gjennomtenkte, læringsrike og utfordrende aktiviteter, vil barn oppnå bedre forståelse, anvendelse, ferdigheter og resultater av matematikklæringen.
Om Matematikkbølgen
Matematikkbølgen er en liten bedrift lokalisert på Amborneset i Indre Fosen kommune. Bedriften består av to engasjerte eiere, Gerda Åsta Bones – daglig leder og allmennlærer med tilleggsutdanning i matematikk, tysk og forming og Mike Naylor – kunstnerisk leder og professor matematikk og matematikkdidaktikk. Deres visjon er å skape en ny og positiv kultur og løfte matematikkfaget.
Matematikkundervisning i Norge
Matematikkferdigheter og matematikkunnskap er ansett som en nøkkelfaktor for utdannelse i Norge. Undervisningsminister og Kunnskapsdepartement har uttalt at dette er et kritisk område.
Det er en kjensgjerning at Norge står overfor store utfordringer nå og i tida fremover grunnet resultatene som oppnås i faget. 1/3 av alle ungdommer i videregående opplæring fullfører for
eksempel ikke eksamen, i hovedsak grunnet matematikkfaget.
Undersøkelser gjort i etterkant av TIMSS og PISA, dokumenterer at elevene synes undervisningen og faget er kjedelig, lite relevant og nyttig. Lærerne synes det er vanskelig å nå frem til elevene med engasjerende og motiverende undervisning som kan føre til bedre resultater. Både Kunnskapsdepartement, Realfagsstrategi, Matematikksenteret, undersøkelser og forskning
peker på at det er et behov for nye arbeidsmåter og innfallsvinkler, sammen med mer praktisk aktivitet for å oppnå bedre resultater i matematikk.
Internasjonale studier
Internasjonale studier og trender viser at en utforskende tilnærming og nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i faget er suksessfaktorer for å oppnå bedre resultater og økt kunnskap.
Mange undersøkelser og forskning dokumenterer at fysisk aktivitet fremmer mer utholdenhet og konsentrasjon i læringssituasjoner, dette gjelder særlig i matematikk.
Videre er det et stort behov for å synliggjøre for allmennheten at matematikk er et meningsfylt, nyttig og spennende fag og derved endre holdninger til faget. Media bidrar også til disse
holdningene gjennom stadige oppslag om matematikkangst og negative holdninger til faget. Med anstrengelser og innsats kommer mestringsfølelse og belønning. Med en forståelse for hva
matematikk egentlig er og handler om, vil både motivasjon og engasjement øke, innsats og ferdigheter følge som et resultat av dette. At det også fører til at det å bli en dyktig matematiker
også fører til at du blir i stand til å løse virkelighetsnære problemer er pratisk talt en bonus. Matematikk er et kreativt fag, ikke bare et realfag. Det er en viktig del av våre liv og det å kunne
delta aktivt i et demokratisk samfunn. Det er kunst og kultur. Matematikk er samtidig nødvendig og en forutsetning for teknologi og vitenskap.
Fra ”Realfag for framtida” – sammenfatning
Norske elever presterer til dels betydelig under internasjonalt gjennomsnitt. Mangel på rekruttering til realfag, deriblant matematikk, er en felles utfordring for OECD-området. Selv om flere av disse landene har samme problem, er problemet større i Norge enn i andre land. Norge står derfor overfor mer krevende utfordringer enn andre vestlige land.
Rapporter i etterkant av TIMSS og Pisa tyder på at valg av arbeidsmåter er en mulig forklaring på svake prestasjoner. Det er lite oppfølging av og tilbakemelding på elevenes arbeider og mye
individuelt arbeid. Det er lite variasjon i arbeidsmåter og innfallsvinkler. Lærerne snakker mest, mer enn 8 ganger så mye som alle elevene til sammen! Det er for lite praktisk aktivitet knyttet opp mot teori/skriftliggjøring. Det mangler tid til felles refleksjon og oppsummering.
Vi har nesten ingen elever på høyeste nivå, noe som tyder på at det er for lite utfordringer for de som trenger det og manglende motivasjon til å ville lære mer?
Det er også dokumentert at lærers kompetanse er avgjørende for læring og resultater. Matematikk trenger forbruksmateriell og utstyr av mer varig verdi. Vi tror derfor at matematiske lekeapparater vil være en god løsning. skole20
